Jeg blir alltid litt misunnelig på de som besøker Rust når jeg går forbi, for det ser så fint ut å sitte der. Om sommeren flyter tapasrestaurantens uteservering utover i Hegdehaugsveien og blir en av Oslos hyggeligste, om vinteren kan man benke seg under effektive varmelamper. En kan ikke klage på tapasen, men den er ikke hovedgrunnen til at jeg drar på Rust. Om sommeren drar jeg dit for å sløve i sola med øl og sladrete venninner, om vinteren for å varme hendene rundt rause tekopper og synke ned i en myk lenestol. Restauranten minner meg litt om en 15år gammel jente - den har ikke helt funnet seg sjæl. Vil den være kul og trendy eller lun og inviterende? Er den en tapasrestaurant eller skal den satse på hamburgere? Rust har ikke bestemt seg helt ennå. Det gjør ingenting, for i motsetning til jenter i tenåra er Rust bare hyggelig. Kelnerne er kanskje litt hektiske, lokalet er kanskje litt lite, og klientellet er kanskje ikke supertrendy hipsterbloggere med misantropiske tilnærminger til livet og døden, men det er egentlig helt greit. Stedet er ofte fullt, hvis man er på sjekkern er det lett å komme i snakk med noen her - men ikke utsett besøket til lyset har blinket på Lorry, for Rust stenger klokken 01:00. read more